|
|
Gå til hovedinnhold
Very Nice Guys | | I forbindelse med et tverrfaglig prosjekt i engelsk og geografi om oljeindustrien, var 1STF torsdag den 22. mars på besøk hos VNG Norge AS på Filipstad Brygge. | Det var et spennende og lærerikt besøk i fine lokaler med foredrag om blant annet geofysiske og geologiske data, prospektgenerering, feltutbygging og sikkerhet samt demonstrasjon på arbeidsstasjoner.
Olje og gass VNG Norge er et heleid datterselskap av Leipzig-baserte VNG – Verbundnetz Gas Aktiengesellschaft, som til sammen har 60 datterselskaper i inn- og utland, og har kontorer i både Oslo og Stavanger. VNG Norge ble opprettet i 2006 og har ansvaret for konsernets egenproduksjon av olje og gass. Målet deres er å produsere en betydelig del av morselskapets salgsvolum av gass fra egne kilder, så VNG Norge har ekstra fokus på nye områder i lisensrunder. De er i dag deltakere i 30 lisenser på norsk sokkel og operatør i åtte av dem. I Tyskland er VNG er den tredje største importøren av naturgass og det syvende største energiselskapet.
I VNG Norge har de 65 medarbeidere fra 13 nasjoner, og klassen fikk møte geologer, geofysikere, boreingeniører og maskiningeniører som på engelsk fortalte om alle aspektene ved VNGs petroleumsvirksomhet, helt fra starten av planleggingsfasen til endt produksjon og stengt oljebrønn.
Seismikk Etter en introduksjon til VNG som konkluderte med sitatet: «If you enjoy your job, you will never have to work a day in your life,» startet foredragene. Klassen fikk en oversikt over hvor og hvordan man finner og produserer olje og gass, før en geofysiker gikk over på det mer tekniske i letingen etter petroleum. Hun fortalte om landseismikk og marin seismikk, og hvordan seismikkbildene og andre geofysiske data ble brukt. Klassen fikk se syntetiske seismogrammer, lære om radioaktivitetsvariasjonene mellom sand og leirskifer og andre typer «well logging» som kunne brukes for å finne potensielle olje- og/eller gassfeller.
Deretter fikk klassen en liten pause for å strekke på bena og ta en titt på VNGs flotte lokaler, før en ivrig geolog ivrig berettet om hvilke rent geologiske, «stein-relaterte» metoder som kunne brukes i søkenen etter de dyrebare hydrokarbonene. Han fortalte at geologer ved å se på steinformasjoner over vann, såkalte «outcrops» kunne de si ett og annet om formasjonene under vann, som ligger litt vanskeligere til. De kunne bruke dem som analoger.
Sylinder av stein En annen metode geologene kunne benytte seg av, var å ta opp en sylinder av stein (ca 8-10 cm i diameter) fra kjernen av hull boret dypt i jordskorpen for å se på sand/leirskifer-strukturer. Av disse sylindrene kunne de også kutte ut tynne seksjoner for å studere pore-strukturene i mikroskop. Porer i sandstein er det enhver geolog som leter etter petroleum ønsker å finne, for dersom mineralsammensetningen inneholder tomrom, er det et ypperlig sted for olje eller gass å gjemme seg. I kompakt sandstein kan det være opptil 25% åpent rom når man ser på summen av porene!
Fire spørsmål «Prospect identification» var tittelen på det neste foredrager, og her tok foredragsholderen opp de fire hovedspørsmålene en som arbeidet med geovitenskap måtte stille seg: • Hvor skal vi bore? • Hva kan vi forvente? • Hvor sikre er vi (på at vi finner petroleum)? • Hvor lønnsomt er det? Hun understreket viktigheten av at «there needs to be a trapping geometry» og ga så ordet videre til en som hadde arbeidet med å «lese undergrunnen»; reservoarkartlegging. Han viste hvordan man med utgangspunkt i de geofysiske dataene som hadde blitt nevnt tidligere kunne lage seg kart over potensielle reservoarer og lage simuleringer.
Rekorder De siste foredragene handlet om boringen og det rent tekniske ved dette og hvordan hendelsesforløpet ved et felt under utvikling var, og «field development». Vi fikk se tall på noen spennende rekorder, som verdens dypeste brønner og brønner på største vanndyp. Norges lengste brønn, for eksempel, er Hydros Oseberg, som strekker seg 10,007 meter! Han fortalte også om kostnadene som var knyttet til de forskjellige sidene ved utvinning av olje og gass, og det var ikke små tall..
Helt til sist fortalte en maskiningeniør om komponenter og utvikling av disse i petroleumsindustrien, med hovedvekt på SubSea-teknologi og -komponenter.
Matematikk Etter de interessante og engasjerende foredragene, fikk klassen en lunsjpause, og etter pausen ble vi delt inn i grupper som fikk demonstrasjoner av de ansatte på de forskjellige arbeidsstasjonene. Her fikk vi se arbeidet med geofysiske data i praksis, og det var mange kraftige prosessorer og datamaskiner som arbeidet på høygir med diverse data. En av de ansatte fortalte at det kunne ta så lenge som 6 måneder fra skutt seismikk til de fine kartene vi fikk se var utarbeidet, og at det var mye matematikk innblandet.
Tankevekkende 1STF hadde en innholdsrik dag og lærte mye om alle sidene ved petroleumsutvinning. Foredragene var engasjerende og morsomme, samtidig som de var relevante. Medarbeiderne ved VNG gjorde besøket til en veldig hyggelig opplevelse, og det var mange som hadde mye å tenke på da de reiste hjem.

|
|
|
|
|
|